Slik beregner vi klimaavtrykket ditt — datakilder, metode og begrensninger

Mat står for en stor del av klimaavtrykket til en gjennomsnittlig norsk husstand. Men hvor mye CO₂ genererer egentlig handlekurven din? Det er spørsmålet vi forsøker å svare på i Odalytics — og i denne artikkelen forklarer vi nøyaktig hvordan vi gjør det, hvilke datakilder vi bruker, og hvor grensene går.

Vi tror på åpenhet. Klimaberegninger er kompliserte, og ingen modell er perfekt. Derfor vil vi heller fortelle deg ærlig hva vi kan og ikke kan måle, enn å gi deg et tall uten kontekst.

Datakilden: Den danske klimadatabasen for matvarer

Kjernen i beregningene våre er Den Store Klimadatabase (DSK) versjon 1.2, utgitt i desember 2025 av Concito, Danmarks grønne tenketank. Databasen inneholder utslippsverdier for 505 matvarer, målt i kg CO₂-ekvivalenter per kilo.

Hver verdi dekker hele livssyklusen til en matvare — fra jordbruk og arealbruksendringer (iLUC), via foredling og emballasje, til transport og butikkhåndtering. Det betyr at tallet du ser ikke bare reflekterer hva som skjer på gården, men hele reisen fra jord til butikkhylle.

Hvorfor dansk data for norske varer? DSK er den mest omfattende nordiske klimadatabasen for mat som er fritt tilgjengelig. De danske og norske matsystemene er svært like — vi deler mange av de samme leverandørene, importrutene og produksjonsmetodene. Det er ikke perfekt (mer om det senere), men det er det beste grunnlaget vi har.

Tre nivåer av matching

Oda har tusenvis av produkter, mens DSK har 505 referanseverdier. For å koble disse sammen bruker vi en trinnvis metode med tre nivåer — fra mest presis til mest generell.

Nivå 1: Produktmatch mot DSK

Først forsøker vi å matche hvert Oda-produkt direkte mot en DSK-referanse. Vi oversetter norske produktnavn til danske og engelske nøkkelord, og scorer hvor godt de treffer. For eksempel vil "Gilde karbonadedeig 400g" matche mot "Hakket oksekød" i DSK basert på overlappende nøkkelord som "hakket" og "okse".

For å sikre presise treff matcher vi bare innenfor samme produktkategori. Vi krever at produktet og DSK-referansen tilhører samme Oda-kategori, pluss minst to nøkkelord-treff.

Nivå 2: Underkategoriregler

Mange Oda-kategorier er så brede at et enkelt gjennomsnitt blir meningsløst. Ta "Kylling og kjøtt" som eksempel: en pølse har et klimaavtrykk på 2,16 kg CO₂/kg, kylling ligger på 3,27, mens storfe er på hele 48,04. Eller "Drikke": vann har 0,19 kg CO₂/kg, mens te ligger på 16,71. Et gjennomsnitt ville gitt et tall som ikke beskriver noen av dem.

Derfor har vi laget detaljerte regler basert på nøkkelord i produktnavnet. Inneholder navnet "kylling", bruker vi 3,27 kg CO₂/kg. Inneholder det "lam", bruker vi 34,73. Vi har i dag over 130 slike regler fordelt på 10 kategorier — blant annet kjøtt, fisk, meieri, drikke, frukt og grønt, middager, bakeri, snacks og pålegg.

Nivå 3: Kategorigjennomsnitt

De få produktene som ikke matcher på nivå 1 eller 2 får et bredt kategorigjennomsnitt. Disse verdiene kommer fra Concito Big Climate Database (2021) og dekker 13 Oda-kategorier. For eksempel får en umatchet vare i "Frokostblandinger og müsli" verdien 1,10 kg CO₂/kg, mens en i "Plantebasert" får 1,50.

Dette er det minst presise nivået, men takket være de over 130 underkategorireglene havner stadig færre produkter her. Ikke-mat-varer som rengjøringsmidler, bleier og hygieneartikler utelates helt fra beregningene.

Hvor godt treffer vi?

Vi har analysert alle produktene i databasen vår for å se hvordan de fordeler seg på de tre nivåene. Her er de faktiske tallene:

Av de 8 954 produktene i systemet har rundt 83 % en CO₂-verdi. 3 835 av disse er matchet direkte mot en spesifikk DSK-referanse — det mest presise nivået. Takket være over 130 underkategoriregler fordelt på 10 kategorier får de fleste øvrige matvarene en verdi som er tilpasset produkttypen, ikke bare et bredt kategorigjennomsnitt. De resterende ~17 % er ikke-mat-varer som vi bevisst utelater.

Formelen

Selve utregningen er enkel. For hver vare i en bestilling beregner vi:

Vekten estimerer vi fra produktbeskrivelsen. Når Oda-produktet heter "Tine Helmelk 1,75L", tolker vi det som 1 750 gram. For "Gilde Karbonadedeig 400g" bruker vi 400 gram. Finner vi ingen vektinformasjon i navnet, bruker vi et gjennomsnitt for kategorien.

Hva vi er gode på

• Hele livssyklusen — DSK-verdiene dekker alt fra jordbruk til butikkhylle, ikke bare utslipp fra gården.
• Produktnivå der det er mulig — 43 % av produktene har en individuell match, ikke bare et grovt kategorigjennomsnitt.
• Smarte regler for brede kategorier — Vi skiller mellom kylling og storfe i kjøtt-kategorien, mellom laks og reker i fisk, mellom vann og kaffe i drikke, og mellom melk og ost i meieri — i stedet for å gi dem samme tall.
• Full åpenhet — Både i appen og i denne artikkelen forklarer vi metoden, kildene og begrensningene.
• Trender over tid — Du kan følge klimaavtrykket ditt måned for måned, sammenligne med fjoråret, og sette deg personlige CO₂-mål.

Hva vi ikke er så gode på

Vi er opptatt av å være ærlige om begrensningene. Her er de viktigste:

• Dansk data, norske varer — Selv om de nordiske matsystemene er like, er de ikke identiske. En norsk tomat dyrket i drivhus kan ha et annet utslipp enn en dansk.
• Ikke alle produkter har presise treff — Noen matvarer bruker fortsatt et bredt kategorigjennomsnitt. Det betyr at to svært ulike produkter i samme kategori kan få samme CO₂-verdi.
• Vektestimering er ikke perfekt — Vi tolker vekt fra produktnavn, men ikke alle navn inneholder vektinformasjon. Da bruker vi et gjennomsnitt for kategorien.
• Ikke-mat er utelatt — Rengjøringsmidler, hygieneartikler og andre ikke-mat-varer fra Oda er ikke med i beregningene.
• Kun jord-til-dør — Vi måler ikke utslipp fra leveringen til deg, matlaging eller matsvinn.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre treffsikkerheten — blant annet ved å utvide underkategorireglene med flere produkter og forbedre vektestimatene. Klimadatabasen oppdateres også jevnlig, og vi følger med på nye versjoner.

Slik ser det ut i praksis

Hva du kan gjøre med dette

Poenget med klimafunksjonen er ikke å gi deg dårlig samvittighet — det er å gi deg innsikt. Når du vet at kjøtt og meieri står for brorparten av klimaavtrykket ditt, kan du ta informerte valg om hva du vil endre og hva du er komfortabel med.

I Odalytics kan du:

• Se det totale klimaavtrykket ditt per måned, per bestilling og per tusen kroner
• Sammenligne med fjoråret for å se om trenden går riktig vei
• Sette deg et personlig månedlig CO₂-mål og følge fremgangen
• Se hvilke kategorier som bidrar mest — og minst — til avtrykket ditt

Nysgjerrig? Prøv demoen for å se klimafunksjonene i aksjon, eller gå til klimadashbordet hvis du allerede har en konto.