Ultraprosessert mat er et av de mest diskuterte temaene innen ernæring akkurat nå. Forskere, helsemyndigheter og medier debatterer hva det betyr, hvor skadelig det er, og om vi burde merke det. Men midt i debatten er det ett spørsmål som sjelden får et konkret svar: hvor mye av det vi faktisk kjøper er ultraprosessert?
Vi har sett på ekte handledata fra norske dagligvarekunder for å gi et datadrevet bilde — supplert med fersk forskning fra blant annet Folkehelseinstituttet og norske ernæringsstudier.
Hva er ultraprosessert mat?
NOVA-systemet, utviklet av brasilianske forskere, deler all mat inn i fire grupper basert på grad av industriell bearbeiding:
- NOVA 1 — Ubearbeidet eller minimalt bearbeidet: Ferske grønnsaker, frukt, egg, kjøtt, fisk, melk, nøtter.
- NOVA 2 — Bearbeidede kulinariske ingredienser: Olje, smør, sukker, salt, mel — brukt til matlaging.
- NOVA 3 — Bearbeidet mat: Hermetiske grønnsaker, ost, brød, saltet kjøtt — få ingredienser, gjenkjennelig råvare.
- NOVA 4 — Ultraprosessert mat: Produkter med ingredienser du sjelden finner i et hjemmekjøkken: emulgatorer, fortykningsmidler, fargestoffer, aromaer. Typiske eksempler er brus, chips, frokostblandinger, pølser og ferdigretter.
Klassifiseringen er ikke uten kontroverser. Norske helsemyndigheter har påpekt at NOVA-systemet kan øke forvirringen fordi kategoriene ikke alltid skiller tydelig mellom sunn og usunn mat. Nofima fikk i 2025 tolv millioner kroner for å forske videre på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, helse og miljø i Norge.
Hvor mye ultraprosessert mat kjøper nordmenn?
Forskningen tegner et overraskende bilde. En studie publisert i Public Health Nutrition (Bjøntegaard et al., 2023) analyserte dagligvaresalget i Norge og fant at 46,5 prosent av det norske matforbruket i kroner gikk til ultraprosesserte produkter i 2019. En nyere studie i Nutrition Journal (Slaathaug et al., 2024) viste at 48 prosent av energiinntaket til norske voksne kom fra ultraprosessert mat.
46,5 %
Andel av dagligvareforbruket som går til ultraprosessert mat (2019)
48 %
Andel av energiinntaket fra ultraprosessert mat hos norske voksne
Brus ble den mest kjøpte dagligvaren i norske butikker i 2019 — foran melk og ost. Økningen i ultraprosessert forbruk ble hovedsakelig drevet av brus, søtsaker og potetprodukter.
Hva viser handlekurvene?
Vi har sett på de aggregerte handlekurvdataene fra norske dagligvarekunder som bruker Odalytics. Selv om vi ikke klassifiserer produkter etter NOVA-systemet direkte, gir helsegruppene våre et retningsgivende bilde av balansen mellom fersk og bearbeidet mat.
Slik fordeler matforbruket seg etter helsekategori:
| Kategori | Andel |
|---|---|
| Frukt og grønt | 20,9 % |
| Meieri og egg | 17,7 % |
| Drikke | 13,1 % |
| Kjøtt | 12,2 % |
| Ferdigretter og tilbehør | 10,6 % |
| Snacks og søtsaker | 6,5 % |
| Pålegg | 6,0 % |
| Brød og bakevarer | 5,2 % |
| Fisk og sjømat | 4,8 % |
| Kornprodukter | 2,3 % |
| Plantebasert | 0,7 % |
Rundt 17 prosent av matbudsjettet går til ferdigretter og snacks/søtsaker — kategorier som i stor grad overlapper med NOVA 4. Men det er viktig å understreke at dette er et grovt mål: «ferdigretter» inkluderer også basisvarer som pasta, ris og kokosmelk, som i seg selv ikke er ultraprosesserte. Våre kategorier er basert på butikkens egen inndeling, ikke ingrediensanalyse.
Vil du se din egen fordeling? Prøv Odalytics-demoen for en fullstendig oversikt.
Sesongeffekten: når handler vi mest bearbeidet?
Et av de mest interessante funnene i dataene er at andelen bearbeidet mat varierer tydelig gjennom året. Vi ser en klar sesongeffekt der sunne valg topper seg i noen måneder og faller i andre.
31,3 %
Sunn andel i august — årets topp
25,5 %
Sunn andel i desember — årets bunn
15,5 %
Bearbeidet andel i august — lavest
19,0 %
Bearbeidet andel i november — høyest
Januar viser den klassiske nyttårseffekten: ferske varer tar en større plass i kurven, og bearbeidede produkter faller. Men overraskelsen er at november — ikke desember — er måneden med høyest andel bearbeidet mat. I desember stiger nemlig forbruket av ferske råvarer til julemiddagen: ribbe, pinnekjøtt, ferske grønnsaker og bakeingredienser. November er derimot «den late måneden» der ferdigretter og snacks fyller kurven.
Vi har skrevet mer om disse sesongmønstrene i Slik endrer matvanene seg gjennom året.
Klimaavtrykket: et overraskende bilde
Man skulle kanskje tro at ultraprosessert mat er verst for klimaet — men forskningen viser et mer nyansert bilde. Slaathaug et al. (2024) fant at ultraprosessert mat stod for 48 prosent av energiinntaket, men bare 32 prosent av klimaavtrykket. Minimalt bearbeidet mat (NOVA 1) stod for 28 prosent av energien, men hele 38 prosent av klimaavtrykket.
Grunnen er enkel: kjøtt. Storfe og lam har enormt høye utslipp per kilo, og de klassifiseres som minimalt bearbeidet. Det er et viktig poeng i den offentlige debatten — ultraprosessert mat kan være dårlig for helsen, men det betyr ikke automatisk at den er dårligst for klimaet.
20,7 kg
Gjennomsnittlig CO₂ per kjøttvare
1,1 kg
Gjennomsnittlig CO₂ per frukt/grønt-vare
Vår egen klimadatabase (basert på den danske klimadatabasen DSK v1.2) viser at for mange bearbeidede produkter utgjør selve foredlingen en stor del av klimaavtrykket. Noen eksempler:
- Potetgull: 71 % av CO₂-avtrykket kommer fra foredlingen
- Smør: 94 % fra foredling (separering av fløte, kjerning)
- Salatdressing: 83 % fra foredling
Vi har en egen artikkel om hvordan vi beregner klimaavtrykket og hvilke datakilder vi bruker.
De mest populære ferdigrettene og snacksene
Hva kjøper nordmenn egentlig av bearbeidede produkter? Her er noen av de mest populære varene i kategoriene ferdigretter og snacks/søtsaker:
- Taco Dinner Kit — den ubestridte norske fredagsfavoritten
- Sørlandschips Spansk Paprika
- Freia Melkesjokolade
- Fjordland Risgrøt
- Maarud Popcorn
- Nidar Smash
At tacofredagen topper listen er neppe en overraskelse for noen som bor i Norge. Taco Dinner Kit er den mest kjøpte varen i ferdigretter- kategorien — med god margin.
Hva kan du gjøre?
Debatten om ultraprosessert mat handler ikke om å fordømme all bearbeidet mat. Det handler om bevissthet. Noen konkrete grep:
- Sjekk balansen din. Hvor stor andel av handlekurven din går til ferdigmat vs. ferske råvarer? Det første steget er å vite.
- Bytt ut gradvis. Du trenger ikke kutte alt på en gang. Erstatt ett ferdigprodukt i uken med en hjemmelaget variant — for eksempel pizzadeig fra bunnen i stedet for ferdigpizza.
- Se på sesongmønstrene dine. Spiser du mer bearbeidet mat om høsten? Det gjør de fleste. Bare det å være klar over mønsteret kan hjelpe deg å motvirke det.
- Ikke glem klimaperspektivet. Hvis målet ditt er lavere klimaavtrykk, er det kjøttforbruket — ikke ferdigmatforbruket — som har størst effekt.
Se din egen handlekurv-analyse
Odalytics viser deg balansen mellom fersk og bearbeidet mat i dine egne bestillinger, månedlige trender og klimaavtrykk — basert på din faktiske handlehistorikk.
Vil du se dine egne data? Installer nettleserutvidelsen — det tar under ett minutt.
Forskningstallene i denne artikkelen er hentet fra Bjøntegaard et al. (2023), Public Health Nutrition, og Slaathaug et al. (2024), Nutrition Journal. Handlekurvdataene er aggregerte tall fra norske dagligvarekunder som bruker Odalytics. Individuelle handlemønstre vil variere.